Urat - English


a
b
ch
d
e
g
h
i
j
k
l
hl
m
n
ny
ŋ
o
p
r
hr
s
sy
t
u
w
hw
y

s


sepeleadjbitter ; sourpait long maus/belKurye' uku ki sepele.This cucumber is bitter.Dispela kukumba i pait long maus.
sepereinchills ; goose bumpspilim kol insait long bodi ; skin i kirapŊam mende wahri' epwa pe, seperei anah wahri' ŋam.I was sick and had goose bumps.Mi sik na skin gras i kirap long skin bilong mi.Ŋam meteke'e yipihinge ti pe, seperei tahar wahri' ŋam.I saw her spirit and got goose bumps.Mi lukim tewel bilong en, na skin bilong mi i kirap.
serepen1palm, blacksmalllimbumLenge lahmiye' ya jene serepe.The men went to cut serepe palm.Ol man i go katim limbum.cf.borsuwaingepalmbundengepalm, blacksulgwatepalmsulungwatepalmsyendepalm2betelnutwild, very small nuts, used for flooring, wallswel buaii gat liklik pikinini
seryemnrodentmumut ; ratHwaŋ kumbur'e seryem ŋende.The snake swallowed a rat.Snek i kaikaim rat/mumut.
seryem yokohenhouse ratrat bilong hausLenge seryem yokohe yende hwap ya yoto yukoh.House rats make nests inside the house.Ol rat bilong haus i wokim haus insait long haus.
sesennleech ; inchwormsnek bilong dringim blutSesen tate hro' teket.A leech is on the pig's back.Snek bilong dringim blut i stap long baksait bilong pik.
sewangencaneused for making arrowsklostu olsem tiktik bilong mekim supsup na spiaMoih na gene sewange ka ende sen.Moih went to cut the sewange cane to make arrows.Moih i go katim sewange bilong mekim supsup na spia.
sipartalready ; past tense ; certainly (happened)pinis ; i truPoi si mende wah mi'e.We already finished the work.Wok bilong mipela i pinis.
si mi'eadvfinished ; completelypinisPinip si mi'e.Water is finished.Wara i pinis (olgeta).Si mi'e ŋup.It is dark now.Tudak nau.
siheiadvnearklostuTa'e luku pe, pa sisyeme nange ŋup yowo si nat sihei.So we know that the last day has come near.Olsem na, yupela bai sawe olsem las de i kamap klostu.cf.sehei1near ; almost
sikeiadvenough ; able to ; beforeinap ; bipoKi ŋana lenge wusyep ŋahilyeh ta'e ŋaiye sikei ki ŋanange.He told them the same talk as he told before.Em i toktok ol wankain tok olsem bipo em i toktok.Poi mele pinip sikei tatame.We have dipped enough water.Wara mipela pulapim i inap.cf.sekeienough ; able to
sikeime ŋaiyeadvwhenlong taimSikeime ŋaiye kin ŋanange wusyep tuwase ŋotop poi nat yaŋah no, kin ŋotohote ŋoihmbwaip poi kuli.When he was speaking with us on the road, he stirred our thinking indeed.Long taim em toktok long rot wantaim mipela, em i sutim bel bilong mipela nogut tru.cf.sekeimebefore
siki sikirpadjlittle - veryliklik trucf.sikirplittle ; small amount
sikini'nhiccupskaikai hariap tumas na kaikai i pas long nekSikini' ŋanah wonge ti.She has hiccups.Nek bilong em i bairap na mup nating.
sikirpadjlittle ; small amountliklikTalah uku wono ŋai sikirp.That girl eats very little food.Dispela pikinini meri kaikai liklik tasol.cf.siki sikirplittle - very
sikirp manai'eadjlittle - veryliklik truYuwor ŋaiye poi mono pe, ki pupwa sikirp manai'e.The meat which we ate was very small.Mipela i kaikai abus em i liklik tru.
simblamnslimy juice of greens ; puswara bilong aibika ; wara bilong suaTi wuwil'e bisyem simblam walme hro'.She is pouring out the aibika plant juice for the pig.Em i kapsaitim welwel bilong aibika long pik.
sindenleftover foodhap hap kaikaicf.ŋai sindeleftovers
sindincitrus - wildwel muliSomohon lenge miye' yahate sindi yono'e yende yar.Before the men boiled wild citrus juice and drank it to make black magic.Bipo ol man i hotim wara bilong wel muli, ol i dring na ol i wokim sanguma.
singeadjcoldkolpelaNi nasande na ono'e pinip yaih lakai pinip singe?Do you want a hot or a cold drink?Yu laikim hot o kol wara?Ŋoihmbwaip yip singe.You are not aggravated.Bel bilong yupela i kol.
sipitngrasshoppergrashopaSipit sye' yono ŋuhure tup.Some grasshoppers eat taro leaves.Sampela grashopa i kaikai lip bilong taro.cf.goloh sipitsugarcane waste (what is left when sugarcane has been eaten)phr. ofgoloh
sipit kukuhur'mengrasshopperbig, edible, aggressivegrashopadraipela, i save kaikaim manLenge sipit kukuhur'me wusyep yarp ŋem.Big grasshoppers make noise (lit. talk) on coconut trees.Ol draipela grashopa i mekim tok long kokonas.
sipsyapnjunglebikbus
sirev1itchItch caused by prickly hair of grass/vines/leaves.mekim skin sikarapGras/rop/lip i gat mosong i sikarapim skin.Ti wende peperiyeh pe, wahri' ti sire sekete.She was weeding and her skin was very itchy.Em i klinim gras, na skin bilong en i sikarap nogut tru.2being habitually angry causing harm to otherskirapim belhat klostu klostuŊoihmbwaip titinge kiŋ lenge haiten pe, pupwa sire sekete ŋaiye tinge yende yal lenge hro'mbwat tinge.The hearts of heathen kings are angry causing bad things to their people.Lewa bilong ol haiten king i sikarap tru long mekim nogut long ol manmeri bilong ol.